Kronikk av Anne-Grete Ellingsen, administrerende direktør GCE NODE
Verden digitaliseres raskt. Alt vi omgir oss med er utstyrt med stadig flere og mer avanserte sensorer som leverer store mengder data. Disse dataene skal lagres, men først og fremst prosesseres og bearbeides.
Vi smiler bredt når vi ser bilder av de første store datamaskinene, de som på 70-tallet opptok en hel fjellhall, men som ikke hadde mer datakraft enn vi i dag finner i en helt ordinær hjemme-PC. Men for å prosessere dagens enorme datastrømmer, trenger vi igjen datamaskiner som opptar hele fjellhaller.
Det er når dataene kan brukes til noe, at verdiene skapes. I næringslivet ser vi nærliggende eksempler på at dataprosessering gjør det mulig å fjernstyre båter, biler, kraner og plattformer. For å utvikle systemer som kan bidra til dette, må data fra tusenvis av sensorer bearbeides, og systemer for styring utvikles. Dette krever tilgang på stor datamaskinkapasitet og personell med kompetanse på sikker prosessering.
Nye verktøy gir en unik mulighet for å utvikle mer målrettede tjenester både for bedrifter og offentlige etater. Resultatene kan være økt driftsstabilitet, reduserte kostnader og mindre utslipp av klimagasser, med andre ord økt bærekraft og konkurransekraft. Det kan også legge grunnlag for nye bedrifter. Tilgang på kapasitet til å prosessere og lagre store datamengder blir således en viktig faktor i en stadig mer digitalisert verden.
Investeringer i nødvendig infrastruktur og kompetanse for dataprosessering er kapitalkrevende. Mange små og mellomstore bedrifter, som vi har flest av på Sørlandet, vil ha verken kompetanse eller kapital til å ta slike investeringer selv. Hvordan kan da en liten bedrift kjøpe en nøytral og sikker dataprosesseringskapasitet som ivaretar bedriftens behov for beskyttelse av rettigheter og patenter?
Løsningen er investeringer i et «nøytralt» fellesanlegg for sikker dataprosessering. Men også et fellesanlegg er kapitalkrevende og forutsetter flere langsiktige brukere som kan sikre stabil drift. På mange måter kan en slik investering sammenlignes med investeringen i ett felles nett for transport av strøm. Store industribedrifters uttak av elkraft sikrer jevn basisbelastning i nettet og inntekter som bidrar til at det kan gjøres investeringer og oppgraderinger av nettet.
Anvendes samme prinsipp på et felles dataprosesseringsanlegg i Agder, kan for eksempel flere offentlige brukere samordne sine behov for sikker dataprosessering og -lagring i et felles anlegg/selskap, framfor at hver etat, kommune eller sykehus selv gjør slike investeringer. Samordning av store offentlige kunder vil være utløsende for investeringer i et felles dataprosesseringssenter på Sørlandet. Det vil skape et stabilt grunnlag som gjør det enkelt for private aktører å hekte seg på.
Tilgang på prosesseringskapasitet og -kompetanse for å behandle komplekse og store datamengder er en viktig satsing på infrastruktur, på linje med veier, flyplasser og havner. Det vil bidra til å styrke Agders vertskapsattraktivitet både gjennom å styrke verdiskaping og vekst i etablert næringsliv, men også ved å gjøre det attraktivt for nye bedrifter å etablere seg i regionen. Et sørlandsk kraftsenter for sikker og effektiv databehandling i offentlig sektor kan også føre til at mer arbeid utføres her hjemme, framfor å bli satt ut til andre land.
Dataprosesseringssenteret må selvsagt ha spisskompetanse innen datasikkerhet og være et kunnskapssenter som kommer brukerne til gode. Det kan trenges. Vi har sett mange eksempler på at både det private og offentlige har for liten kompetanse innen datasikkerhet. EUs nye direktiv for datasikkerhet, som trer i kraft i mai 2018, vil kreve at alle etater og bedrifter investerer i ressurser for å ivareta kravene i direktivet. Ved at dette samordnes i et felles anlegg etter samme prinsipper som strømnettet, kan det bygges en organisasjon som kan tilby både offentlige og private brukere, samt akademia, tjenester innen dataprosessering, datasikkerhet og datalagring.
Aust- og Vest-Agder fylker er nå i en prosess med samordning. Flere kommuner skal også slås sammen. Alle disse offentlige aktørene har som målsetning å øke sin attraktivitet både for norske og utenlandske investeringer på Agder. Hvorfor ikke legge en strategi for felles dataprosessering og et kompetansesenter på Sørlandet som kan betjene både offentlige og private aktører?