Av Helene Falch Fladmark, daglig leder NCE Eyde og Anne-Grete Ellingsen, daglig leder GCE NODE
De fleste store industribedriftene på Sørlandet er eid av utenlandske selskaper. National Oilwell Varco Norway, GE Healthcare, Alcoa og Cameron har amerikanske eiere. Eramet og St. Gobain har franske eiere. 3B Fibreglass har indiske eiere. Elkem Solar har kinesiske eiere. Benteler Farsund har østerrikske eiere. MacGregor har finske eiere. Og Glencore Nikkelverk har sveitsiske eiere.
Noen anser utenlandsk eierskap som en trussel mot norsk industri og norsk næringsliv. De utenlandske eierne kan jo når som helst flytte bedriften til sitt hjemland eller et annet land, og dermed tappe Norge for kompetanse og arbeidsplasser. Selv om det finnes eksempler på dette, er erfaringen vår at effekten er den stikk motsatte. De utenlandske eierne investerer i og videreutvikler bedriftene de har kjøpt, både i form av bygninger, maskiner, produkter, tjenester og kompetanse. Sist ute er Glencore Nikkelverk som har besluttet å investere en milliard kroner i et nytt produksjonsanlegg i Kristiansand.
Felles for den utenlandskeide industrien på Sørlandet er at den er del av globale verdikjeder. Markedet er ikke først og fremst nasjonalt, men internasjonalt. Eierne er i mange tilfeller globale konsern, som bidrar til å forsterke sørlandsbedriftene – og de mange filialene bedriftene har i andre deler av Norge, blant annet gjennom økt markedstilgang.
Et eksempel: Etter at amerikanske National Oilwell Varco kjøpte Hydralift har selskapet økt omsetningen fra 2,5 milliarder i 2002 til 45 milliarder kroner i 2014. At selskapet ble del av et større, internasjonalt konsern la grunnlaget for den eventyrlige utviklingen.
Sterk verdiskaping er et kjennetegn ved norske industribedrifter på utenlandske hender. Mens de utenlandskeide bedriftene står for 30 prosent av sysselsettingen i norsk industri, står de samme selskapene for 36 prosent av verdiskapingen (Menon 2012). De skaper altså relativt større verdier enn andre norske industribedrifter.
Hva gjør at selskaper som kjøpes av utenlandske eiere, får videreutvikle seg i Norge? I rapporten Industrielt eierskap i Norge (Menon 2012) pekes det spesielt på viktigheten av at selskapene har sterk tilhørighet og sterke relasjoner med andre bedrifter i nærområdet. Et avgjørende spørsmål er om selskapet er integrert i en velutviklet regional klynge eller om den har få og svake koblinger til aktører i sitt nærmiljø.
På Sørlandet er industriklyngene store og sterke og organisert gjennom NCE Eyde (prosessindustri) og GCE NODE (energi- og maritim industri). At selskaper som National Oilwell Varco Norway, MH Wirth (for øvrig norsk-eid), Cameron og MacGregor har tette relasjoner til en rekke regionale, spesialiserte underleverandører, er med på å styrke bedriftens posisjon i sitt nærområde, og gjør det også mer attraktivt for de utenlandske eierne å satse videre på bedriften der den allerede ligger. Det samme gjelder for bedriftene i Eyde-nettverket.
Med tette koblinger til kunder, leverandører og kunnskapsmessige samarbeidspartnere i regionen, er det stor sannsynlighet for at en stor del av selskapets virksomhet forblir i Norge. Enda viktigere er det at en utenlandskeid norsk bedrift kan oppnå internasjonal vekst. Jo sterkere den regionale klynga, desto større sannsynlighet for internasjonal vekst med det norske selskapet som base, heter det i Menon-rapporten.
Norske industriselskaper som ikke inngår i en sterk klynge, det vil si at de har få og svake koblinger til aktører i et regionalt næringsmiljø, har langt mindre sannsynlighet for å bli videreutviklet i Norge når de kjøpes opp av et utenlandsk selskap.
Næringsklyngene bidrar altså til å sikre at utenlandskeide bedrifter og tilhørende arbeidsplasser forblir på Sørlandet.
Suksess i globale verdikjeder handler mer om å være opptatt av hvor bedriftene skal, enn hvor de kommer fra. Vi trenger flere utlendinger som investerer i norske bedrifter. Og vi trenger å ta de utenlandske investorene på større alvor og invitere dem inn i diskusjonen om norsk næringspolitikk. Når Norges Bank inviterer toppledere til dialog, er det få av lederne i utenlandskeide konsern som får plass i salen. Det samme gjelder når ulike norske regjeringer inviterer til dialog om næringspolitikk. Norge trenger de utenlandske eiernes innspill for å legge til rette for konkurransedyktige rammebetingelser som både styrker vår vertskapsattraktivitet, og også bidrar til at flere utenlandske konsern ser Norge som et interessant land å investere i.