Innlegg publisert i Fædrelandsvennen 21. april 2020. Signert av Helge Grobæk (Maritimt Forum Sør), Agnes Norgaard (LO Agder), Trond Madsen (NHO Agder) og Høye G. Høyesen (GCE NODE).
Maritim industri så endelig lys i tunnelen etter omstilling fra oljekrisen i 2014. Så kom koronakrisen, og den maritime klynga står nå i fare for å forvitre.
Aktiviteten synker som en sten. Det internasjonale pengefondet tror Norge vil havne i en dyp resesjon med 6,3 prosent nedgang i økonomisk aktivitet i år. 90 000 maritime arbeidsplasser over hele landet er i spill. Menon Economics har på oppdrag fra Eksportkreditt påvist at 3000 arbeidsplasser på Sørlandet kan bli rammet i løpet av kort tid. Dette er eksportarbeidsplasser som tradisjonelt har representert svært høy verdiskaping.
Verdensledende kompetanse kan forvitre. Dette er svært alvorlig for hele norskekysten, som er helt avhengig av den maritime industrien for verdiskaping og sysselsetting.
Regjeringen har, sammen med et bredt flertall på Stortinget, gjort mye riktig og bra for å redde bedrifter og ansatte i service- og tjenestenæringen. Men nå som koronakrisen går inn i en ny fase, må staten aktivt gå inn for å sikre kompetanse, sysselsetting og verdiskaping i maritim industri og sikre eksportnæringene våre.
Forsert bygging av nye skip til Sjøforsvaret og Havforskningsinstituttet er eksempler på statlige prosjekter som raskt kan bidra til ny aktivitet i maritim industri. Det vil også kunne komme maritime leverandører på Sørlandet til gode.
I tillegg må en midlertidig og tidsavgrenset skatteutsettelse i olje- og gassnæringen, som stimulerer til gjennomføring av lønnsomme prosjekter, komme i stand. GIEK og Innovasjon Norge må få økte rammer for å sikre finansieringen av den maritime næringen gjennom krisen.
Norge har en maritim industri i verdensklasse. Havet spiller en avgjørende rolle og mer enn 70 prosent av våre eksportinntekter hentes fra havet. For å sikre at denne næringen overlever i den tiden vi går inn, må Regjeringen og Stortinget sette i gang tiltak straks.
Allerede før koronakrisen inntraff hadde NHO igangsatt prosjektet “Veikart til fremtidens næringsliv”. Formålet med prosjektet er å identifisere områder der Norge har særlig gode forutsetninger for å utvikle ny verdiskaping. Maritime næringer var blant satsingsområdene som raskt ble identifisert, og i en rapport som SINTEF laget på oppdrag for NHO, pekes det blant annet på potensialet for havvind. Leverandørindustrien på Sørlandet, som nå er tungt rammet av oljeprisfallet, er godt posisjonert for å utvikle nye løsninger som kan bidra til at flytende havvind blir billigere og mer konkurransedyktig.
Utredninger viser at flytende havvind innen 2030 vil utgjøre om lag 10 prosent av totalt installert havvindkapasitet. Veksten er forventet å fortsette frem mot 2050. Mens andre nasjoner har tatt føringen på bunnfaste vindturbiner til havs, er Norge allerede ledende på flytende havvind. Markedet er imidlertid lite og teknologiutviklingen fortsatt i tidlig fase.
En statlig finansiert forstudie for et offshore vindprosjekt i storskala basert på flytende vindmøller, vil være et viktig tiltak for leverandørindustrien og maritim næring i disse dager. Det vil føre med seg nødvendig sysselsetting, verdiskaping og industriutvikling.
Helt konkret kan et slikt prosjekt komme på Utsira Nord-feltet. Her kan det vært plass til så mange som 150 flytende vindturbiner. Utsira Nord-feltet vil selvsagt være et bidrag til økt fornybar energiproduksjon. Men enda viktigere er det at prosjektet kan bane vei for en industriutvikling som kan generere mer fornybar energi verden rundt – basert på norsk teknologi og kompetanse fra olje- og gassindustrien.
Regjeringen og Stortinget har som nevnt gjort mange grep for å motvirke de enorme og dramatiske effektene vi ser som følge av koronapandemien og oljeprisfallet. En svakhet i tiltakspakken er at den ikke tar for seg de langsiktige konsekvensene. Bedrifter som stengte ned i mars og april, er ganske godt ivaretatt. Men hva venter bedrifter som har fulle ordrebøker i dag, men som ser ordrene tørke inn og som stålsetter seg for lav eller ingen aktivitet i august og september?
Vi ber innstendig om at Regjeringen og Stortinget motvirker dette ved å fremskynde statlige aktiviteter og prosjekter, og ved å stimulere andre aktører til å gjøre det samme.