Knut Mjåland, administrerende direktør i GCE NODE
Kristian Johnsen, prosjektleder i Fremtidens Havvind
Når de første vindturbinene skal plasseres i havet sør for Agder tidlig på 30-tallet, krever det store investeringer. Ikke bare for å kjøpe turbinene og understellet de skal stå på, eller for å legge strømkabelen som skal føre kraften til land, men også for å lønne alle som trengs for å få dette til.
Mange av disse vil jobbe på land, og spesielt i og rundt havnen hvor sammenstillingen og utskipingen av vindturbinene finner sted. Når utbyggeren har valgt sin havn, skaper det store ringvirkninger for lokalsamfunnet. Utbyggeren trenger lokale elektrikere og rørleggere, lokale transportører og kranførere, men også lokale hoteller, matleverandører, rengjørere – og mye, mye mer.
Havnen er nøkkelen. Pengene havner der hvor havnen ligger.
Det er milliarder av kroner og noen tusen arbeidsplasser som står på spill. En analyse fra PwC viser at utbyggingen av Sørlige Nordsjø II, den første store norske havvindparken, vil skape ringvirkninger verdt rundt åtte milliarder kroner dersom utbyggeren, Ventyr, velger en havn i Agder.
Per i dag har verken Agder eller Norge havner som egner seg for sammenstilling og utskiping av havvind-turbiner til Sørlige Nordsjø II eller andre prosjekter som kommer i dette området. Det har derimot Danmark og Storbritannia, som også har erfaring med å håndtere storskala utbygginger. Om Norge ikke tar grep, vil verdiene fra prosjekter på norsk sokkel ende opp i utenlandske havner.
Sørlandet er det mest logiske stedet for en norsk havn for lagring, montering og utskiping av vindturbiner. Landsdelen ligger nærmest Sørlige Nordsjø II, noe som gir kortere seilingstid for skipene som skal til og fra. Sørlandet ligger også nærmest de neste norske områdene som NVE anbefaler åpnet, og de delene av Nordsjøbassenget hvor andre land planlegger utbygging av havvind.
Den geografiske posisjonen er en fordel som ingen kan ta fra oss. Vi har også industriene og teknologimiljøene som trengs.
To havner i Agder har ambisjoner for mellomlagring og sammenstilling for Sørlige Nordsjø II: Windport i Mandal og Hausvik i Lyngdal. Agder har dessuten gode alternativer til drifts- og vedlikeholdsbaser, som også kan skape verdier og arbeidsplasser for Norge. Med støtte fra Agder fylkeskommune, som ser potensialet for verdiskaping i landsdelen, er flere av havnene i ferd med å kartlegge hva som skal til for å lykkes.
Det regionale samarbeidsprosjektet Fremtidens Havvind, ledet av teknologiklyngen GCE NODE, bidrar også i arbeidet. En Agder-havn for havvind er prosjektets høyeste prioritet i 2026.
Det samme burde være en nasjonal prioritet. For enten bygger vi norsk havnekapasitet for havvind og blir en konkurransedyktig aktør i Nordsjøen, eller så overlater vi milliardverdiene og arbeidsplassene til andre.