Kronikk av Anne-Grete Ellingsen, administrerende direktør GCE NODE
Forslaget til revidert nasjonalbudsjett møter ikke utfordringene i oljeservicesektoren. Midt i en krise vi aldri har sett maken til, der mer enn halvparten av arbeidsstyrken i de største selskapene allerede er sagt opp, inntar Regjeringen fortsatt en vente-og-se-holdning. Det er ikke godt nok. Næringen trenger tiltak som gjør det mulig å beholde kompetansen intakt til markedet kommer tilbake.
Norsk petroleumsindustri har skapt enorme inntekter for Norge i mange år, og vil være en viktig industriell motor i flere tiår fremover. Ringvirkningsanalyser utført av Menon Economics, viser at verdiskapingsbidraget fra bedriftene i næringsklyngen GCE NODE på Sørlandet, er omtrent dobbelt så høyt som i øvrig privat sektor. Vi bør satse videre på disse menneskene og industrien som har vist en eksepsjonell evne til å skape verdier for landsdelen og Norge.
Olje- og gassindustrien er i kraftig omstilling, ikke bare som følge av en dramatisk redusert oljepris. Lav vekst i store importland, økende kostnader, kanselleringer av kontrakter grunnet korrupsjon i Brasil og likviditetsproblemer i Mexico, samt boikott av leveranser til Russland, verdens nest største oljeprodusent, er alle faktorer som har bidratt til en brå og langvarig ordretørke.
Industrien har lenge – også før oljeprisen stupte – jobbet fokusert med å redusere kostnader slik at prosjekter kan realiseres med oljepriser på 40-60 dollar per fat. Når Statoil melder at kostnadene på utbyggingen av Johan Castberg-feltet er kuttet med 50 prosent, er det et eksempel på at arbeidet gir resultater.
Nasjonalbudsjettet 2016 legger følgende oljepris til grunn de neste årene: 2016: 440 kroner (55 dollar), 2017: 465 kroner (58 dollar) og 2018: 543 kroner (68 dollar). Regjeringen tror altså på en oljepris som vil gi betydelig bedring i markedet allerede i 2017, og spesielt i 2018. Spørsmålet er om bedriftene klarer å beholde kompetanse og teknologi gjennom denne tøffe perioden. Tilstanden er ekstraordinær og det er nødvendig å sette inn tiltak omgående for å beholde kompetanse, arbeidsplasser og teknologi i Norge.
I tillegg til å være en bærebjelke i norsk økonomi, er teknologi og kompetanse fra petroleum og maritim sektoren avgjørende for det grønne skiftet. Industrien har teknologi og kompetanse som er viktig for andre offshorerelaterte næringer som havvind, undersjøisk gruvedrift og akvakultur (blå vekst). Dette er også et satsingsområde for Regjeringen. I dag er teknologi fra olje og gass allerede godt representert i flere av disse markedene, men satsinger krever at bedriftene har nødvendig kapasitet og økonomisk evne til utviklingen og tilpasningene som kreves for å kunne levere til mange av disse markedene.
Regjeringen har så langt sagt at vår bransje skal overføre kompetanse og personell til andre deler av norsk økonomi. Det er lagt opp til en historisk satsing på forskning og gründere. Dette gir imidlertid ikke effekt på kort sikt. Bransjen trenger nå mer målrettete «lavterskel»-tiltak som kan bidra til å beholde og styrke kompetansen.
Det etablerte næringslivet må gis en mer aktiv rolle i omstillingen. Satsing på gründerskap er positivt nok, men bør matches med ordninger som gjør at innovatører i etablerte selskaper kan teste ut nye ideer og utvikle nye produkter og tjenester (intraprenørskap). All forskning viser at det gir raskere og større effekter å satse på innovasjon i etablerte selskaper. Her kan klyngene bidra. Regjeringen omtaler klyngene som ”omstillingsmotorer”, men tilfører ikke midler som setter klyngene i stand til å fylle denne rollen. Klynger, som NODE, kan iverksette tiltak som bidrar til at bedriftene beholder mer av sin arbeidskraft i påvente av at markedet kommer tilbake.
Bedriftsnettverksordningen og Innovasjonsammen, som forvaltes av Innovasjon Norge og lyses ut via næringsklyngene, må styrkes og målrettes mot regioner i omstilling. Ordningen gjør det mulig for flere bedrifter å gå sammen om å bygge innsikt i nye markeder og bygge felles kompetanse som kan styrke bedriftene. Bedriftene bidrar med timer og det offentlige med penger. I dag er det ikke slike midler tilgjengelig i Innovasjon Norge.
18. mai startet byggingen av Mechatronics Innovation Lab i Grimstad. Pilottestanlegget vil bidra til at ny teknologi og nye løsninger kommer raskere ut i markedet. Regjeringen kan sikre nødvendig innhold i laben gjennom økte bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett. Det vil også være et tydelig signal om en videre satsing på landets viktigste næring.